English Norwegian
English Italian French Spanish Chinese Arabic Russian

Utfordringer

Valg av forebyggende tiltak må alltid gjøres på bakgrunn av kunnskap om det som virkelig skjer når man blir radikalisert. Hvis ikke, blir det helt tilfeldig hva man velger, og sjansen for å mislykkes er stor.

Dette er svakheten ved alle opplegg for forebygging av islamsk radikalisme som er tilgjengelige i Norge i dag. Disse er alle kun erfaringsbaserte tilnærminger, og de forutsetter at de som skal anvende dem har erfaringer som skal brukes både til å forstå hva som er i ferd med å skje, og hva som bør gjøres. Disse forutsetningene er oftest ikke tilstede, og man ender derfor opp med tiltak som har ingen eller begrenset virkning.

 

Sammenligning

 

Som det vil fremgå av figuren over, kommer svakhetene ved eksisterende tilbud tilsyne både ved at man mangler skikkelige rutiner på hva som bør gjøres ved mistanke om radikalisering, man mangler erfaringer og systematisk kunnskap både om islam og selve radikaliseringsprosessen, det vil si om årsakene til radikaliseringen, og man mangler skikkelige verktøy og ferdigheter i å bruke dem i de ulike stadiene i forebyggingsarbeidet.

Vår metode

Vår metode følger en systematisk og integrert fremgangsmåte når man får mistanke om at uønsket radikalisering finner sted.

Arbeidsflyt
For å gjøre dette, bruker vi en nyutviklet modell av radikaliseringsprosessen kombinert med egenutviklete sjekklister til å gjøre diagnoser og analyser som i sin tur brukes til å velge egnede tiltak for å løse problemet. Dette er standard fremgangsmåte i de fleste andre former for forebygging, men representerer noe nytt i forebygging av radikalisering.

Vi vil i denne sammenheng spesielt fremheve at vi har utviklet en helt ny modell for å beskrive hva som skjer ved radikalisering. Modellen er helt og holdent problembasert og kan bare evalueres for sin evne til å forebygge uønsket radikalisering. Modellen kan dekke alle former for radikalisering, og kan forklare radikalisering både på individnivå, gruppenivå og makronivå, samt være med å avdekke den ensomme radikaliserte på et tidlig stadium. Modellen løser mange av de problemer som er forbundet med eksisterende radikaliseringsmodeller.

 

Uten å gå i detaljer har modellen følgende kjennetegn:

Basert på en modifisert Mindspace tankegang, kognitive modeller og beslutningsteori.

Fire grunnpilarer; drivere, prosessfunksjoner, rasjonelle funksjoner og balanserende funksjoner.

Fra disse funksjoner kan uønskede beskjeder lokaliseres, og deres egenart, retning, intensitet, opphav og effekt på individets kognisjon kartlegges.

Dette kan i sin tur gi grunnlag for diagnose og løsninger som har utgangspunkt i overgangen mellom faser og nivå.

Diagnose

For å kunne identifisere utviklingen av en eventuell uønsket radikalisering, benytter vi oss av sjekklister. Dette er i og for seg ikke noe nytt. Men mens tidligere sjekklister er basert på usystematiske antakelser, er våre sjekklister basert på å vår modell som gjør det mulig både å finne ut hvor i prosessen man er og således hvordan man tenker. Data for å kunne besvare dette kan gjøres på ulike måter. Ved å ha daglig kontakt med individ under mistanke, vet førstelinjetjenesten mye allerede, man kan også bruke uformelle samtaler, temasekvenser etc. for å få de nødvendige data.

Når man har tilstrekkelig med data til å skaffe seg en detaljert oversikt over situasjonen, må disse analyseres med det formål å velge optimale virkemidler. Til å gjøre dette, har vi utviklet et sett med stereotypier basert på opplysninger om hvem som er i ferd med, eller står i fare for å bli radikalisert, det viktigste ”rotårsakene” og hvor man er i prosesen.

Disse stereotypiene gir konkrete anbefalinger om hvilke virkemidler som står til disposisjon. Dette gjør det mye lettere å finne ut hva man skal gjøre enn tidligere forsøk, der man måtte gjøre dette arbeidet på egenhånd, og uten nødvendig kunnskap og fakta.

Valg av tiltak

Dette omfatter valg av hovedstrategier, basert på dette valg av konkrete tiltak hvordan de skal utformes, og hvilke argumenter man skal benytte. Disse er ikke vesensforskjellige fra dem som benyttes i dag, men med den store forskjellen at våre skjema er basert på kunnskap og fakta, ikke på mer eller mindre tilfeldige observasjoner og antakelser.

Kunnskap i å benytte disse skjemaene er en selvsagt og viktig del å vårt opplæringstilbud. Informasjonsmøter og kampanjer, seminarer og konferanser skal i denne sammenhengen betraktes som typer tiltak.

Et moment som også spiller inn, er å vurdere hvor mye ressurser man vil bruke på en slik beredskap.

Implementering

Når man har bestemt seg for valg av strategier og hvilke tiltak som skal benyttes, er neste trinn implementering. Denne fasen har tre delfaser.

Det første trinnet er å velge interessenter. Dette er grupper som deltar i implementeringen av de valgte tiltakene, og som kan ha ulike roller i dette arbeidet. Hvem som skal delta, og med hva, vil variere fra prosjekt til prosjekt, og fra kommune til kommune, og det kan for bli komplisert med mange deltaker som bidrar på ulikt vis. Det kan derfor være nyttig å lage en oversikt både over deltakere og deres bidrag før prosjektet settes i gang.

Det er valgfritt om man her vil slå alle tiltakene sammen og lage en oversikt for helheten elle man vil gjøre oversikten for de enkelte tiltak eller delprosjekter. For store prosjekter vil man ha behov for begge typer.

Nå er tiden inne til å utarbeide handlingsplaner for prosjektet. Dette kan gjøres på mange måter, bør utarbeides både for totalprosjekt og for delprosjekter.

Pre-order book

Gap Analysis Book

Book will be out in june 2016.
Pre-order the book: post@radicalisation.no

Our Intellectual and Exclusive Strength for Institutions and States

  • Innovation
  • Advanced Strategic process models
  • Knowledge based methodologies
  • Advanced Strategic courses
  • Advanced Strategic analysis
  • Advanced Strategic evaluations
  • Advanced Strategic solutions
  • Advanced Strategic policy makings
  • Advanced Strategic consultancies
  • Empirical Process Models - Methodologies
  • Advanced Tools of Administrative Solutions
  • 9 Advanced Counter Radicalisation Solutions for State Administrations
  • Mathematical Equations of Radicalistaion for Evaluations

Media

International the news

Tahir i VG, Slik vil han avslære radikalisering

Tahir i Dagbladet, Noen lider av et terrorsyndrom

Tahir i Aftenposten, Holder lynkurs i radikalisering for politi og lærere

Tahir i Dagsavisen, Vil radikalisering til livs

Tahir Tv

Tahir TV

Tahir TV